snegle

Doll

Du vet du har vondt når smertene skaper store problemer for deg. Når det ikke lenger er en liten surrende smerte i kneet som vanlig, men når hele kroppen dirrer fordi du har så jævli vondt. Når bare tanken på å reise seg er til å kaste opp av. Jeg vet at det er andre som har verre smerter enn meg i dette øyeblikket, men det gjør ikke saken lettere. Kan ikke bare en sykepleier komme inn soveromsdøra nå og gi meg noe mot smertene? Nei vent, da hadde jeg besvimt av sjokket!

Bildet er fra weheartit

Jeg setter så utrolig stor pris på dere. Jeg ser en utrolig stor styrke i begge. Jeg har alltid respektert dere og sett opp til dere. Jeg har alltid hatt mine egne meninger, og står fortsatt fast på det jeg sa.

Bestefar (på mor siden) og bestemor (på far siden) dere er begge beundringsverdige. Jeg kommer alltid til å beundre dere selv etter dere har forlatt jorden. Deres styrke, den lille gnisten som lyser opp hver gang deres smil sprer glede i flere dager i etter kant. Jeg er så utrolig glad i dere og dere skal vite at dere er forbilder for meg. Jeg håper at jeg har en smule igjen av dere i meg selv når jeg er gammel selv. At jeg sitter der med sportslysten og et smil om munnen. Og at jeg heletiden skal ha besøket mitt til å spise masse kaker.

Jeg er glad i deg, bestefar!

Jeg er glad i deg, bestemor!

Dere har satt deres spor i mitt liv.

Jeg kommer heller ikke til å glemme de som er borte.

air, food, and an awesome boyfriend at the kicthen...

Jeg er forelsket igjen. Denne gangen er jeg en helt annen jente enn sist gang. Jeg føler at jeg er noe, jeg er verdt å ta vare på, jeg er en person som beriker andres liv. Jeg vet hva jeg vil, jeg kan sette grenser, jeg har rett og slett fått baller. Det er greit om du ikke liker meg, jeg kommer ikke til å forandre meg for din skyld. Jeg er morsom. Jeg er omtenksom. Jeg er meg. Endelig står jeg støtt på jorden selv om vinden blåser.

Men tilbake til den nye mannen i mitt liv. Jeg er helt avhengig av han. Jeg har blitt så jentete, takket være han. Jeg kan stoppe opp og bare beundre han. Jeg hyler av glede når han endelig kommer. Jeg tror faktisk jeg begynner å nærme meg lykkelig. Jeez!

Jeg hadde aldri forventet å bli forelsket i han. Men er det ikke det som gjør det enda mer fantastisk? Jeg blir bare mer og mer glad i han for hver dag. Å legge seg uten han er som...ja, det er ikke koselig ihvertfall. Jeg har faktisk ikke noe imot å se hans ansikt hver eneste dag resten av mitt liv. Han er bra for meg. Alle som er glad i meg og/eller ønsker noe godt for meg: denne mannen gir jeg ikke slipp på, så det er bare at dere begynner å like han.

Til alle oppgitte kvinner der ute; Du kan aldri forandre en mann uten at det skaper mer negativt enn positivt resultat. Da har du rett og slett to valg; aksepter det, eller finn deg en annen.

Jeg håper dere har en fin helg! Personlig skal jeg synge hele helgen på musikaløving. Spennende å se hvordan det går når man er syk.

Peace out